Final Farewell

Mayauru the fairy lost her memory and lived alone in the forest. One day a girl happened to come by and they became friends. The girl called lots of friends and they all played happily but Mayauru wasn't human and aged slowly. The children grew up and eventually forgot about Mayauru. And then, the girl that she first met... was the only one left. But that girl grew up and wouldn't play with her anymore. Even so, the grown-up girl couldn't forget Mayauru and came back. Finally, Mayauru gave the lonely-looking girl a present. Words of farewell. Until then, people didn't know of the words of farewell. Mayauru was a farewell fairy. She'd forgotten that because it's painful to have nothing but farewells. The grown-up girl learned the words from Mayauru. And that girl who knew the words of farewell...? She became the world's kindest person. Shouldn't we just part with a smile? Sayounara.
Kimi Ga Nozomu Eien
Last Episode
The time for farewells is finally upon me and I would bear it as happily as I could. Besides from the fact that it is inevitable, everyone knew right from the start that I am just a fleeting shadow -- just passing by;but nonetheless, they befriended me. Just like Mayauru, being an exchange student is like being a farewell fairy. First I said goodbye to my family, to my friends, to my life and went off to a land unknown. I've found myself a new family and met a lot of friends to play with, momentarily forgetting that I am a farewell fairy and that before I know it, I would be saying farewells all over again. This time, a farewell that just doesn't say "I'll see you later" but, mixed with the fear of the reality that can happen, "We'll never see each other again".

Farewells should not be "I'll never see you again" but rather "I had fun being with you" because if the words "I'll never see you again" wouldn't do anything to change your fate, it is just folly to do it.

This is my gift to you: my words of farewell.
Farewell that says "I had fun being with you"
Farewell that says "I am a better person after I met you"
Farewell that says "I will never forget you"
Farewell that says "You are always in my heart"
Farewell that says "Thank you for everything"
Farewell that says "I love you"

I am, but a fairy of farewells.
Shall we part then with a smile?

Good bye.
Paalam.
Ha det.
Sayounara.
Arrivederci.
Au revoir.
Auf Wiedersehen.
Adeus.
Adiós.
再见.

PS: for wrong translations, just send me a message.

May 4, 2007

04.05.2007 Norske Stil

Norge

Der er «sett inn nummer her» land her i verden. Mange av de er store og mange er små. Av alle disse landene, kunne jeg ha valgt hvilket som helst land men hvorfor Norge? Norge er et lite land som ligger i verdenskanten. Det ligger i Nord-Europa, på spissen av Skandinavia. I tillegg, har det en drøyt 5 millioner befolkning, noe som er veldig liten i forhold til landmassen. Det har masse plass her og det er kaldt. Det er kaldt fordi det ligger veldig høyt opp i Norden, men kanskje, mangel av mennesker i Norge gjør det kaldt også. Tenk på en heis hvor du står alene og en annen heis hvor du står med masse folk slik at dere lukter hverandres deilig lukt. Det er betydelig varmere inne i den andre heisen fordi det har mer folk inne. Forskjellige tilfeller, samme prinsipper.

Da vi har kommet her i Norge, hadde vi en ankomstleir for alle studentene som skulle bli her for ett år. Der forventninger våre blir redusert slik at de urealistiske blir byttet med litt mer realistiske forventninger og nakne kjensgjerninger. Lederne våre var nordmenn og de sa det selv, at nordmenn er kaldt slik som naturen rundt seg. Men først, la meg fortelle litt om naturen til Norge slik som jeg oppdaget det.

Norge er et vakkert land, fysisk sett. Det har fjorder som rent tar pusten fra en, fjell som kler på seg forskjellige drakter som sesongene passerer, sjøer som inneholder fisker og rikelige oljefelter, sletter som bærer mat for befolkningen, daler hvor dyr beiter, osv. Med høsten er hele landet overdekket av høstdrakten og dagene begynner å bli kjølige og kortere som forspill til vinteren. I vinteren er det kaldt og mørkt men når snø kommer, gleder man veldig godt fordi snø er et slags psykisk medisin i den mørke vinteren. Når dagene blir lysere og lengre og snøen smelter sakte, men sikkert er kjennetegnene til våren. Med våren kommer ut både dyr og mennesker av sine egne boliger og planter og blomster vokser og åpner ut sine blader som sier velkommen til våren. Og med vårens opptrapping, stiger temperaturen og blir dager unaturlig (for meg ihvertfall) lenge. Så er det sommer, men dessverre kan jeg ikke fortelle mye om sommeren her fordi jeg har kommet på slutten av sommer og skulle dra på starten av sommer. Som jeg sa, Norge er et vakkert land og, som andre land, det har sin egen kultur.

Kulturen er blandingen av de dominant personlighetene i en område, tror jeg. I tillegg er den en samlingen av tradisjoner. I Norge, har de masse merkelige tradisjoner. De fleste er ubegripelige og vanskelige å forstå som bl.a. Russen. Jeg skal skrive en liste av alle de tradisjonene som jeg opplevde.

Bursdagen feiring: jeg hadde bursdagen min i den andre uken jeg var hos familien min. Jeg fikk en «typisk» norsk frokost-på-senga og den dansende sangen som de har som bursdagssang. Jeg skjønner ikke fortsatt hvorfor er frokosten på senga så spesielt.

Jul: Julen må ha den rareste tradisjoner. Fra lutefisken (som egentlig er forgiftet) til dansen rundt juletre. Men den også har masse deilig mat som ribbe, kalkun, osv. Og de gir masse gaver til hverandre, og jeg mener masse.

Påsken: Som et kristen land, påske er en del av tradisjonen fordi den er tiden hvor Jesu døde så at alle verdens synd blir tilgitt, og der kommer kyllingene og kaninene. hm.. burde det ha sammenheng? Ikke spør meg men, kanskje, det er pga. Kristnes tradisjoner er tatt fra hedensk tradisjoner og ikke minst påsken. Men, allikevel, påsken er fullt av «påskeegg» , gul kyllinger, og godterier. Jesu døde for at vi kan spise godteri!

Disse er tradisjonene som er allerede er en del av norske kultur. Men, som jeg sa, kulturen er blandingen av de dominant personlighetene i en samfunne og her kommer inn folkene.

Hvorfor er kulturen en blanding av de dominant personlighetene i en samfunne? Norske folk er veldig blandet, selv om de er bare ca. 5 millioner og jeg mener at folk fra verdenrundt er akkurat den samme inne selv om de er forskjellige utenfor. Overalt, finnes de forskjellige typer av mennesker. De «rare», «kult», «nerder», «dumme», «smarte», osv. Så, hvis alle slags personligheter finnes overalt, hva skaper kulturen? Jo, det er derfor jeg sa de dominantene personlighetene i et samfunne. Og, selvfølgelig, den neste uunngåelig spørsmål er: «Hva er disse dominantene personlighetene»? God spørsmål. Her, hvor jeg bor, er rikdom, egoisme, og snobberi er dominant personligheter. Her, definerer klær, sminker, tilbehør, biler, osv. deg som en menneske. Jeg kan ikke garantere at alle mennesker i Norge heller alle som bor her er sånn men den er karakteristiske i min område. Hvis jeg må beskrive den norske befolkning som enhet, så kan jeg bare si at de er komplisert. De er komplisert å forstå fordi de er så forskjellige og de blir komplisert til å beskrive dem i et par ord.
Så, til slutt, jeg kan bare si at alt er relativt men du kan alltid basere noen ting om hva andre sier, men de er veldig veldig viktig å skjønne at det er bare en side av den hele bilde og alltid blir åpent om nye ting som kommer. De som skjønner seg ikke på den faktum vil, i stor sannsynlighet, skape fordommer mot andre. Den har jeg lært i ett år i Norge. Ω


Men, jeg skjønner ikke hvorfor jeg skriver denne artikkelen på norsk
selv om jeg vet at nesten ingen av dere kan forstå hva jeg har skrevet.

1 comment:

E. J. Fleisje said...

Jeg forstår det! Ihihihihi!! 8^D

Spiste ukvernede kaffebønner i stad, tror de begynner å funke!